Effektivitet og glede går hånd i hånd!
Hva gjør vi når vi går på topptur?
Alle som har bakgrunn fra idrett kjenner til det man kaller for en arbeidskravsanalyse. Det er en gjennomgang av de fysiske egenskapene man bør inneha for å bli best mulig i en gitt idrett. Vel, vi ønsker å presentere vår omfattende "arbeidskravsanalyse" av aktivieten topptur. Etter en mangeårig studie av aktiviteten hvor vi dypt og nøye har analysert hva man faktisk bruker tiden på når man går topptur har vi kommet fram til at det innebærer en del gåing. Nei, man trenger ikke være såkalt rakettforsker for å forstå at det å GÅ på topptur stort sett dreier seg om å gå. Anslagsvis 90% av en topptur handler om å vinne høydemeter og gå i motbakke. Man trenger heller ikke være nevnte rakettforsker for å forstå at det for mange vil være hensiktsmessig å velge utstyr som er laget for og egner seg godt for nettopp gåing.
Av en eller annen merkelig grunn så får medier toppturer til å dreie seg aller mest om de 20 min man skal stå på ski. Og vi er jo helt klart enige om at det å stå på ski er fantastisk gøy, ingen tvil om det. Men er du bare opptatt av turen ned så vil du sannsynligvis få problemer med å gidde å svi av alle kaloriene som skal til for å komme deg helt til topps. Hvis du er av den typen, så har vi mennesker faktisk klart å finne opp en helt genial oppfinnelse som kalles for skiheis. Den er svært nyttig og egner seg godt til formålet dersom det er turen ned som er det eneste man er ute etter.
Nei, det å også motiveres av turen opp er helt nødvendig om man skal trives med aktiviteten. Så får turen ned bare være en enorm bonus. Det å kunne skli lydøst (bortsett fra gledesropene) ned fra toppen og tilbake til startpunktet er jo helt fantastisk! Velger man tungt utstyr fordi man tviholder på at nedturen er det viktigste så kan dette ofte til og med virke kontraproduktivt. Svært få med såkalt kjørerettet utstyr vil for eksempel gidde å legge på fellene en gang til for å kunne nyte nedkjøringen på nytt. Det kan man med lett utstyr. Har man tungt utstyr kan det til og med hende at man starter på nedkjøringen helt utslitt etter turen opp. Fire svinger så er det stopp. Flytfølelsen er borte.
For oss fremstår det som helt åpenbart at lett er rett! Beklager om du føler deg truffet her nå kjære leser. Kreds til deg som går laps med tungt utstyr, men om du gjør det går du nok ikke under kategorien folk flest! Jeg må innrømme at jeg koser meg litt når jeg ser toppturister i gore-tex bukse som er åpen fra hofta og ned til ankelen for å kunne gi tilfredstillende lufting, breie ski som egentlig er laget for heliskiing i Alaska, med en binding på 600g som tilbyr samme sikkerhet og kjørestyrke som en konkurransebinding på 105,8 gram og ryggsekk som om de skal på overnattingstur. Jeg lurer ofte på hva de egentlig har i sekken. Og en ting er å ha fyldig utrustning når du skal ferdes i fjellet. Det er jo i tråd med fjellvettreglene vi alle er oppdratt med. Man skal kunne klare seg ute dersom noe skulle skje eller uværet skulle komme overraskende på. Men det samme sekkfenomenet har jeg også sett i Wyllerløypa i Oslo. En tur som tar omtrent 20 min, i preppet alpinbakke. Hva har folk i sekkene sine? Har de ekstra vekt for å få maksimal treningseffekt? I så fall respekterer jeg det, men hvorfor har de da full goretex? Det er jo sol. Er det for å få maksimal svetteeffekt? I så fall rarere. Og hvorfor i alle dager har du pudderski når nedfarten er på preppet kunstsnø. Hvorfor? Vet de ikke at det finnes lettere utstyr? Jeg ser jo ingen som for eksempel sykler landevei med fatbike, eller går langrenn med miniski. Jeg får mest lyst til å rigge opp til et slags vekkelsesmøte etter religiøs oppskrift. Men, men, vi løser ting ulikt konkluderte jeg. De om det.
«Var det fint føre?»
Et mye stilt spørsmål. Det hender til og med jeg stiller det til andre folk selv. Men det er nok mest for å være hyggelig. Det er jo et spørsmål det er umulig å svare på. Hva er fint føre? Hva menes egentlig med det? Greit, sugeføre og gjennomslagsskare kunne vi kanskje ekskludert fra klubben, men ingen av disse gir deg særlig store problemer på turen opp. Som vi har vært inne på, ca 90% av turen. Så om det er gjennomslagsføre så har man hatt fint føre på 90% av turen?. I statistsisk sammenheng vil dette gå inn under betegnelsen veldig veldig store deler av turen.
Jeg synes alltid, uansett føre at jeg får noe ut av turen. Jeg koser meg som regel alltid uansett. Alle typer føre byr på ulike opplevelser. Selv «drittføre» gir meg noe. Opplevelsen av å bli satt på plass av naturen har alle godt av. Det er akkurat som om den prøver å si «nei, du gutten min, du er nok ikke så god på ski som du tror, du må nok øve mer». Jeg aksepterer det. Og uansett trøster jeg meg med at jeg har såpass lett utstyr at jeg har kost meg på 90% av turen allerede før drittføret setter inn. Altså kan man si at turen alltid er vellykket med lett utstyr. Faktum er at i løpet av en tur ned får man gjerne mange ulike typer snø. Man kan få pudder, is, gjennomslag og slush på en og samme tur. SkiTrab har en helt klar og tydelig ambisjon når de lager sine ski. De skal fungere til mest mulig. Jeg har selv to skipar i boden. Et bredt, 94mm på midten, (ja, selv om jeg er glad i lett utstyr så anerkjenner jeg at det kan være gøy med breiere ski i mye nysnø, jeg er jo ikke idiot) og et smalt, 76mm på midten. Dessverre ser de bredeste skiene sjeldent dagslys. Kanskje 2 ganger på en god sesong. Resten av turene er perfekt mat for Mr. 76mm. For la oss være ærlige. For den vanlige mannen i gata, som ikke har anledning til å ta fri fra jobb når det måtte passe, hvor mange dager i løpet av en sesong har du pudder fra toppen til bilen? Hvor ofte kan man egentlig droppe fra puddersopp til puddersopp slik vi alle har sett på film. Jeg mener, det skal klaffe med passelig snøfall, passelig temperatur, ikke for mye skredfare, helst sol, barnepass, helg osv osv…. Til slutt får man kanskje muligheten til en real pudderdag 1-2 ganger i løpet av en sesong (nå snakker jeg igjen om folk flest som meg selv, jeg er fullt klar over at noen får til flere pudderturer enn dette). Ingen grunn da til å velge tunge brede ski om man kun skal ha ett skipar. 65, 76, 85, 90, 93. De magiske tallene som angir midtbredden på SkiTrab sine modeller. Ikke tatt ut i fra løse lufta, men tall man har kommet fram til takket være over 40 års erfaring med å lage toppturski! Snakk med oss så skal vi finne den du skal ha!
Fra en flott tur over Skjerdingfjelltraversen, rett ved Kårvatn
Med lav vekt som sikkerhet
Det er ekstremt gledelig for oss som liker lett og funksjonelt utstyr å se at også anerkjente skimagasiner har fokus på at lav vekt kan være med på å gi økt sikkerhet i fjellet på grunn av økt mobilitet. Dessverre har fokuset til nå ligget på det som skal puttes i den berømte ryggsekken. Vår påstand er at det er lite hensiktsmessig å spare 1200 g i sekken dersom ski, bindinger og sko veier mer enn nødvendig. Ofte sier man at noen gram fra eller til ikke har så mye å si, og det kan jo gi mening, men la oss gjøre et lite tankeeksperiement. La oss si at du skal på en dagstur med toppturski. La oss anslå at du i løpet av turen går 10.000 skritt som er det som er anbefalet av daglig aktivitet. La oss si at du kan velge mellom ski, binding og sko som veier 4500 g per fot (som er midt i sjiktet av hva mange sportsforretninger anbefaler) og ski binding og sko på 3000 g (som ikke er superlett, men funksjonelt). I løpet av den turen forflytter du altså da 7500 kg mer per fot om du velger det tyngste oppsettet. Du flytter altså på 15 tonn mer vekt, opp på en fjelltopp!! Det krever en god del energi, og egentlig burde man fått en medalje for heltemodig innsats. Så kommer 10000kr spørsmålet. Får man det 15 tonn morsommere på turen ned om man velger det tyngste utstyret? Vårt svar er klokkeklart NEI! Vi vil kalle det ene oppsettet for direkte dysfunksjonelt toppturutstyr. Det tjener rett og slett ikke til formålet. Vår påstand er at gleden ved turen opp blir borte, gleden ved turen ned blir redusert, sikkerheten blir redusert, aktiviteten vi elsker blir ødelagt. En hard påstand synes du, men vi står for den! «Speed is safety» sier de i alpene, «Grav deg ned i tide» sier vi i Norge. Greit nok når det er snakk om langtur i høyfjellet, men til en dagstur med toppturski… Vel, jeg har blitt så voksen og opptatt av komfort at jeg heller vil hjem til en varm dusj.
Hvem er folk flest?
Etter mange års erfaring med salg av ski så får man seg en slags indre statistikk på hva som er den typiske toppturkunden. Så hva går igjen? Jo, de aller aller fleste ønsker lette ski som gir de muligheten til å komme seg greit ned fra fjellet igjen. Enkelt og greit. SkiTrab, den lille italienske topptureksperten fra Bormio har en skilinje som strekker seg fra konkurranseski på 650 g til de bredeste med 94 mm bredde på midten av skiene. Jeg er villig til å påstå at innenfor dette utvalget skulle jeg klart å finne en ski som tilfredstiller behovet til 99 av 100 kunder som ønsker toppturski. Gjerne også med et «GARANTERT FORNØYD» stempel på kvitteringen.
SkiTrab er den eneste skiprodusenten som tilbyr alle sine ski med to ulike stivheter, og til og med fire ulike stivheter på den mest populære modellen. Dette er helt unikt i toppturskisammenheng, det gir oss som selgere muligheten til å plukke perfekte ski til deg, og det viser SkiTrabs dedikasjon til sporten og fritidsaktiviteten. Folk flest er studenter, voksne mennesker med jobb og unger, godt voksne som er lei av de ustødige fjellskiene. Folk flest skal på toppene vi har i umiddelbar nærhet. De vil på Syltnebba, Strengen, Sula. De skal på Trolltind og Snøtind. De vil komme seg på Melshortet. Kirketaket. Saudehornet. Kufjellet. You name it. Det er ikke snakk om å lage film, det er ikke snakk om å gå så heftige turer at noen gidder å lese om de. Det er snakk om å komme seg ut og opp. Når man har tid og mulighet. Topptur med lett utstyr er for meg den nye joggeturen. Ikke fordi jeg jogger med utstyret, men fordi vekten og funksjonaliteten, enkeltheten og brukervennligheten er den samme som å ta på seg joggesko. Slik mener jeg også at det bør være. Kortest mulig veg fra man tenker på å gå på topptur til man faktisk står på toppen! Vi som bor på Nordmøre, Vestlandet, Trønderlag eller Nord-Norge er velsignet med uante muligheter rett utenfor døra. Naturen ligger der bare for deg! Vær så snill, velg utstyr som gjør at du kan nyte den til det fulle!
Lett er rett!