Dersom du vil oppleve skikkelig alpine fjelltopper med kvasse egger, flott rygger og nydelige flanker er Hurrungane, vest i Jotunheimen et flott sted å dra. Våren 2024 tok jeg og tre kamerater med lett-skiene til Turtagrø en helg for å finne ut hva området kunne by på. Vi ble på ingen måte skuffet!

Tekst: Fredrik Thoresen Sletten, Kårvatn Fjellutstyr

Bilder: Fredrik/Greven

Turtagrø er en populær turisthytte som ligger helt vest i Jotunheimen. Den ligger der Jotunheimen møter vestlandsk fjordlandskap. Akkurat her har fjellet blitt presset opp og det har dannet seg en mildt sagt imponerende fjellrekke med Store Skagastøsltind som kanskje den mektigste og mest kjente av de alle. Storen er ingen skitopp, men flere av fjellene rundt egner seg svært godt til bestigninger med ski. Noen til og med med terreng som i de fleste tillfeller vi være lite utsatt for skredproblematikk, i allefall på vårparten

Turtagrø er en populær turisthytte, denne helgen var det stappfullt

Det er flere aktuelle fjelltopper man kan nå fra Turtagrø. De mest populære i området, og også de vi hadde sett oss ut var fjellene som ligger rundt Ringsdalen. Ringsdalen er dalen ved siden av, eller rett vest for, den mer kjente Skagastølsdalen. Mer konkret var Store dyrhaugstind, med en eventuell avstikker bortetter ryggen, Store Ringstind, Midtre Ringstind, Austre Ringstind, Lauvnostind, Soleibotntind, og Stølsmaradalstind alle topper som var nevnt i planleggingen. Været gav oss to gode dager (fredag ettermiddag og lørdag) og en dårlig, så det var om å gjøre å få det meste ut av tiden vi hadde der.

Store Dyrhaugstinden

Sognefjellsvegen åpnet fredag klokken 12 etter å ha vært vinterstengt mellom Sognefjellshytta og Turtagrø. Men en alpin start på mine medturister var vi på veg oppover på fjellet fra Lom i halv ett tiden. I bilen ble vi enige om å gå den anntatt minst kompliserte toppen fredag ettermiddag slik at vi kunne rekke å være tilbake til Turtagrø før middagen ble servert 19.30. Dyrhaugstinden fremstår som en enkel topp. Rutevalget gir seg selv, og med unntak at et lite parti tidlig på turen er det ikke spesielt bratte partier på turen. Enkelt og greit får man en mer eller mindre sammenhengende motbakke på 1200 høydemeter fra Turtagrø og opp. 

Når du kommer opp får du en helt utrolig utsikt både mot vest og mot øst. Dyrhaugsryggen inbyr til litt loffing. Fordi vi hadde begrenset med tid for å rekke middagen valgte vi å ikke ta med tau. Vi tenkte da at vi fikk snu dersom tau ble nødvendig. Tiden går fort i det man skal fram med tauet. Med tilnærmet perfekte forhold var det uproblematisk å ta seg til både Store og Midtre Dyrhaugstinden uten tau denne gangen. Vidre blir ryggen noe mer eksponert og luftig. Vi snudde før det ble behov for tau, men beskrivelsene om at dette er å foretrekke vidre bortover ryggen stemmer nok. Stegjern og isøks er uansett en fordel på hele ryggen.

Nedkjøringen fra Dyrhaugstinden er fin. Vi var vel av de siste som kjørte ned denne dagen så mye var oppkjørt, men likevel fant vi urørt snø flere steder. Det er nok plass til alle i denne nedkjøringen.

Selv om vi var de siste til å kjøre ned denne dagen var det mer enn nok urørt snø. God plass til alle!

Store Ringstinden

Lørdagen var det Store Ringstinden som var det primære målet for dagen. I likhet med stort sett alle de andre på Turtagrø. At store Ringstind er en klassiker og et yndet turmål er ikke vanskelig å forstå. Den fremstår mektig og uinntakelig når man er på veg inn Rinsdalen med sine loddrette vegger og hengende breer. Det som gjør den til en virkelig klassiker er selvfølgelig at ruta opp elegant unngår allle disse og igrunn fremstår ganske ukomplisert. I alle fall med de perfekte forholdende vi hadde denne lørdagsmorgenen.  Sol på dagtid og frost på natten gav oss betongfaste forhold i opptråkkede spor opp kneika. Vi fire i reisefølget valgte litt ulike fremgangsmetoder i kneika, og jeg tror, med de forholdene vi hadde at stegjern på beina og ski på sekken var det enkleste. Skarejern på skiene fungerte, men kostet nok mer krefter. Etter kneika kommer man opp på et nydelig platå hvor man traverserer under Midtre Ringstind. Flott terreng og herlig utsikt. Når man står midt mellom Store og Midtre Ringstind ser ferden opp til Store Ringstind ikke lengre så krevende ut. Siste bakken er en flott flanke opp til de siste 20 høydemetrene som er litt brattere og egner seg best med stegjern eller på bena. 

Toppen gir spektakulær utsikt mot en annen kjempe i Hurrungane: Store Auståbotntind. På toppen har du en 200m loddrett klippe på vestsiden, så vær påpasselig med hvor langt ut du går! 

Vi tok med skiene på toppen (mest bare for å gjøre det) og fikk to tre hoppsvinger ned fra toppen i det bratteste partiet. Resten av nedkjøringen fra Store Ringstind ned til foten av Midtre Ringstind er helt fantastisk og ueksponert.

Utsikt mot Store Ringstind fra platået etter kneika, før traverseringen under Midtre Ringstind